Media

KOMMENTAR: Da 2021-tallene for Trøndelag fylkeskommune ble offentliggjort nylig, var det med kun en bisetning om gjelda. Kanskje ikke så rart, for de siste årenes investeringsfest kan bli en real bakrus for både politikere og innbyggere.

Trøndelag fylkeskommune er gjeldstynget. FOTO: TEA ELINE SKARPJORDET, STEINKJER24

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Det foreløpige regnskapet for Trøndelag fylkeskommune viser et netto driftsresultat på 450 millioner kroner, kunne MN24 fortelle denne uka.

Atle Bersvendsen er ansvarlig redaktør i MN24.no.

Men:

- Gjeldsnivået er imidlertid stigende og fylkeskommunen har nå 11,2 milliarder i gjeld. På sikt må gjeldsnivået reduseres, uttalte fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun, da regnskapet ble kjent.

Noe mer om gjelda var det ikke i kommunikasjonen fra Trøndelag fylkeskommune denne dagen.

Gjeldsordning er en løsning for deg som ikke har noen mulighet til å betjene gjelden din, og som trenger hjelp for å løse forholdet til banker eller andre som har lånt deg penger.

Men det kan ta tid før man får en gjeldsordning på plass, og i mellomtiden bør man ta kontakt med dem man skylder penger.

Det er mange som sliter med gjeld som har vokst dem over hodet, det kan typisk være at man har tatt opp stadig nye forbrukslån eller pådratt seg rådyr kredittkortgjeld i en spiral som har kommet helt ut av kontroll.

En siste utvei

Hvis man ikke lenger har mulighet til å håndtere lånene sine, er gjeldsordning en mulig løsning. Offentlig gjeldsordning skal sikre at mennesker med alvorlige gjeldsproblemer gjenvinner kontrollen over sin egen økonomi.

Gjeldsordning innvilges i situasjoner hvor personer antas å være varig betalingsudyktige og derfor kan få en avdragsordning, slik at noe av gjelden betales tilbake i en avtalt periode, mens resten av gjelden slettes.

Norske pensjonister skylder 10 milliarder i inkassogjeld. Flere lever langt over evne, mener ekspert.

Mange pensjonister er dårlige forbilder for de unge, mener Geir Grindland i InkassoPartner. FOTO: FRANK MAY / NTB

Eksplosiv økning av inkassosaker i Norge.

Av Lars Gunnar Eie

– Jeg tror mange pensjonister ikke greier å stoppe forbruket. De lever som om de hadde vanlig lønn, sier Geir Gridland.

Han er daglig leder i InkassoPartner i Kristiansand.

Den totale inkassogjelden i Norge er på 58 milliarder kroner. Overraskende nok står de over 60 år for 17 prosent av den gjelden.

– De har 10 milliarder kroner i inkassogjeld nå. Det viser tall fra kredittinformasjonsbyrået Experian. Dette er penger som nå blir krevd inn av staten fordi de ikke greier å betale, sier Grindland.

Geir Grindland er overrasket over pensjonistenes forbruk. FOTO: PRIVAT

Konsekvensene
Han er overrasket over at pensjonistene har endt opp med så mye inkassogjeld.

– De eldre burde være et forbilde for de unge.

Konsekvensene er store om man ikke betaler regningene. Det blir purregebyrer, forsinkelsesrenter og inkassokrav.

Og gjelden kan øke med flere tusen kroner. Til slutt sendes kravet over til Namsmannen. Da kan staten kreve inn pengene ved tvang.

Går kravet til inkasso får man betalingsanmerkning. Da risikerer man å ikke å få lån eller forsikring.

Nordmenn forbruker seg til fant, og må stadig oftere ha gjeldsordning. Illustrasjonsbilde. Foto: GobMetha / Shutterstock / NTB

Rekordhøy søkning.

Av Redaksjonen

I fjerde kvartal 2020 økte antallet gjeldsordningssaker til de høyeste nivåene på en årrekke. Da ble det åpnet 828 offentlige gjeldsordningssaker, en økning på 38 prosent sammenlignet med samme periode i 2019, skriver E24.

Under året som ett var økningen på 17 prosent i forhold til 2019. Dette viser månedlige data siden 2015, som Barne- og familiedepartementet har fremskaffet på forespørsel fra E24..

Håkon Bøe i Kreditorforeningen Vest er ikke overbevist om at de nye endringene vil føre til mindre mislighold. Foto: Privat

Av GUNNAR RASI LARSEN
Fra 1. oktober må du ut med halvparten så mye i purregebyr og inkassovarsler. Inkasso-leder frykter konsekvensen blir økt mislighold.

Etter å ha ringt til flere kortselskaper fikk han tilslag på totalt 580.000 kroner.

Det er den som skylder penger som skal betale nødvendige kostnader for inndriving. Ny teknologi og automatisering har redusert disse kostnadene betraktelig. I juni i år vedtok derfor regjeringen å reduseres satsene.

De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er redusert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.

Hva kan du selv gjøre hvis du opplever at du er i ferd med, eller har mistet kontrollen over egen økonomi?

Økonomiske bekymringer over lang tid kan påvirke din helse negativt, både fysisk og psykisk. Opplever du å ha mistet kontrollen over økonomien er det derfor viktig å ta grep så tidlig som mulig. Nedenfor får du noen tips som kan være til hjelp på veien til å ta tilbake styringen over egen økonomi.

Bankene er ikke opptatt av inntekten til låntakerne når de innvilger forbrukslån, hevder leder av Gjeldsofferalliansen.

DÅRLIG BANKHÅNDVERK: Leder av Gjeldsofferalliansen, Bengt Scheldt, er sterkt kritisk til bankenes utlånspraksis for forbrukslån. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Finanstilsynet har konkludert med at bankene gir forbrukslån til folk som aldri skulle ha hatt det. Bengt Scheldt i Gjeldsofferalliansen (se faktaramme) er også opptatt av de problemene forbrukslån skaper for vanlige folk. Dårlig kreditthåndverk er en viktig årsak.

- Tidligere var bankene noenlunde edruelige når de behandlet lånesøknader, de så på selvangivelsen og lønnsinntekten. De senere årene har vi fått mange meldinger om at boliglånet ser bra ut med tanke på inntekten, det skaper ikke noe problemer.

De gylne tider er over for finansinstitusjonene som kastet forbrukslån til høy rente etter folk. Nå må institusjonene sjekke hva en kunde har i gjeld før de gir nye lån eller kreditt.  Gjeldsregisteret hindrer nye gjeldsofre, men mange sitter fortsatt i klisteret. .

Tekst: Claude R. Olsen

Fra 1. juli i år fikk Norge tre gjeldsregistre (se faktaboks) som har full oversikt over gjelden til Ola og Kari Nordmann. De kom etter en lånefest der mange tok opp nye forbrukslån eller skaffet seg nye kredittkort for å betale gjeld. Andre brukte forbrukslån og kredittkort til å dekke egenkapitalen ved boliglån.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har innført tre ulike typer gjeldsregistre som blant annet har som hensikt å gjøre det vanskeligere for kunder å få risikable forbrukerlån.

Av Jan Simonsen

Det jubler Gjeldsoffer-Alliansen over.

– Det er minst ti år siden Gjeldsoffer-Alliansen tok opp denne saken, og har siden bearbeidet politikere og media med informasjon og påtrykk. Endelig er registrene på plass, og vil forhåpentlig bremse på den uforsvarlige lånegaloppen som har florert i senere år, sier organisasjonens leder, Bengt Scheldt.

Finanstilsynet vil stramme inn reguleringene på forbrukslån, etter å ha avdekket svak praksis i bankenes vurdering av kundenes evne til å betjene gjeld.

EN AV MANGE: Linn Sandem (30) var én av mange som hadde inkassosaker i 2018. Ved utgangen av 2018, var det 5,1 millioner inkassosaker løpende mot privatpersoner i Norge. Det er cirka én inkassosak per nordmann. Foto: (TV 3)

Eksplosiv økning av inkassosaker i Norge.

Av Kjetil Bortelid Mæland

- Jeg vet jo at hver gang jeg trekker kredittkortet så er det en stemme i hodet som sier «dette har du ikke råd til» sa Linn Sandem (30) til Luksusfellen i 2018. Selv hadde hun rundt ti inkassosaker da hun fikk hjelp av Luksusfellen.

I 2018 mottok inkassoselskapene tilsammen 9.988.350 inkassosaker. Det er en økning på godt over én million saker fra 2017, eller 15 prosent på ett år, og nesten en dobling siden 2010.

Statistisk sett hadde hver eneste nordmann én inkassosak gående ved utgangen av 2018.

- Før brukte vi mer kontanter og visste mer hva vi hadde. Nå blir vi bombardert med med kredittkort-reklame. Selv om gjennomsnittslønna i Norge er høy så er utgiftene også det. Få er flinke til å spare, så bruker man kredittkort i stedet, sier Sandem i dag.