Økonomisk rådgivning - hjelp til selvhjelp

Hva kan du selv gjøre hvis du opplever at du er i ferd med, eller har mistet kontrollen over egen økonomi?

Økonomiske bekymringer over lang tid kan påvirke din helse negativt, både fysisk og psykisk. Opplever du å ha mistet kontrollen over økonomien er det derfor viktig å ta grep så tidlig som mulig. Nedenfor får du noen tips som kan være til hjelp på veien til å ta tilbake styringen over egen økonomi.

1. Skaff deg oversikt over dine inntekter og utgifter

Det første du må gjøre er å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter og utarbeide et budsjett. Benytt budsjettskjema, se vedlegg 1 (Excel-dokument).

Går budsjettet ditt i minus må du vurdere hvilke muligheter du har til å rette på dette. Kanskje må du redusere antall abonnementer, eller nivået på abonnementet - det være seg mobil, trening, tv-kanaler eller streaming. Det kan også være store penger å spare på å bytte forsikring, bank og strømleverandør. Hvordan er dine handlevarer? Det er store forskjeller mellom de forskjellige butikkjedene, men også mye å spare på å handle riktig inne i butikken. Lag handleliste ut fra tilbudsavisene, planlegg middagsmeny og prøv så godt du kan å handle bare en gang i uka.

Du bør også gå gjennom inntektssiden i budsjettet. Kan du øke stillingsprosent på jobben, eller finnes det økonomiske støtteordninger du kan ha krav på? Har du riktig skattetrekk? Om du er usikker kan du kontakte NAV for å få gjennomgang av budsjettet ditt. De har oversikt over de vanligste støtteordningene som finnes i kommunen og NAV.

Det å endre leve- og handlevanene er utfordrende - det krever en stor innsats i starten. Samtidig er det kun du som kan gjøre noe for å få en økonomisk tryggere hverdag, og det er du som må gjøre jobben. Forbereder du deg mentalt på at det vil innebære litt jobb med å endre på utgiftene blir det lettere å komme i gang - og å stå i det! Lag gjerne belønninger for deg selv underveis - tilpasset lommeboka :-)

2. Opprette brukskonto og regningskonto

Vi anbefaler deg å opprette egen konto i banken til de faste kostnadene, i tillegg til brukskontoen. I nettbanken er det enkelt å opprette ny konto, og det er gratis. Du også endre navn på kontoene, slik at du lettere kan skille de fra hverandre. Du kan be om bistand av rådgiver i banken til å ordne dette, dersom du trenger hjelp.

Konto 1: Regningskonto

Du har nå laget et budsjett som viser hvor mye du betaler i faste kostnader. Dette bør overføres til regningskontoen hver måned. Vær tro mot denne kontoen! Selv om du har betalt alle regningene, kan det som står igjen på kontoen være midler som skal rekke til NRK-lisens som forfaller om 5 mnd., eller annen regning som forfaller senere på året. Ikke bruk disse pengene!

De fleste fakturautstedere tilbyr f.eks. månedlig betaling gjennom autogiro eller e-faktura. Da sikrer du deg mot å glemme innbetaling. Har du allerede opprettet dette må du huske å endre avtalene slik at trekket går fra den nye regningskontoen.

Konto 2: Brukskonto

Det du har igjen etter å ha overført til regningskontoen lar du stå igjen på brukskontoen – som du har et betalingskort (visa) på. Dette beløpet skal rekke til de daglige utgiftene mat/medisin/husholdningsartikler/transport/fritid). Ha en god plan på hvordan du tenker å disponere disse pengene, slik at du i alle fall er sikret mat/transport/medisiner gjennom hele måneden.

Konto 3: Sparekonto (buffer)

Tommelfingerregelen er å ha spart opp til en «normal» månedslønn på sparekontoen. Da har man til uforutsette utgifter, f.eks. når vaskemaskinen ryker, eller man må ta en ufrivillig tur til tannlegen. I tillegg kan man spare til planlagte utgifter; eksempelvis nye møbler, reise etc. etc.

Vi vet at det kan være vanskelig å spare seg opp en slik "buffer", spesielt dersom man har lite penger til overs etter at regningene er betalt. Men husk, "hundre kroner her og femti kroner der" hjelper mer enn ingen sparing.

OBS: Vær oppmerksom at bankene som oftest har grenser for hvor mange uttak man kan ta ut av sparekonto. Ønsker man ikke denne begrensningen kan man opprette en helt vanlig brukskonto, og endre navn på denne til sparekonto/buffer.

3. Ubetalte regninger/gjeld

Vedlegg 4 Livsoppholdssatser etter 1 juli 2018. Dersom du har ubetalte regninger og gjeld er det viktig å ta tak i dette snarest. Husk at du kan be om betalingsutsettelse for å få tid til å utarbeide en oversikt og forslag til løsning.

Først skaffer du deg en oversikt over de ubetalte regningene/gjelden. Fyll ut gjeldsoversikt se vedlegg 2. Dersom du ikke har oppdatert saldo på gjelden din kan du benytte deg av følgende brev til kreditorene - se vedlegg 3 (DOC) (PDF).

Vær oppmerksom på at dersom du har gjeld som er misligholdt, har kreditorene og namsmannen/særnamsmennene en litt annen måte å regne budsjett på, i forhold til hva hvilke utgifter de godkjenner. Nedenfor forklares dette:

Det nye budsjettet settes opp med følgende aktuelle poster:

• Livsopphold
• Livsopphold barn som bor hjemme
• Samværsutgifter
• Oversikt over gjeldene livsoppholdssatser og satser for samvær finner du i vedlegg 4 (DOC) (PDF)
• Boutgifter
• Kommunale avgifter
• Hus- og innboforsikring
• Betalt barnebidrag
• Barnehage/SFO utgifter.
• Ekstraordinære utgifter som for eksempel høye lege- og medisinutgifter samt høy strøm
• (Utgifter til bil kan i visse tilfeller tas med i budsjettet, men under strenge kriterier. Eksempelvis manglende kollektivtransporttilbud til jobb eller nødvendighet i forbindelse med levering av barn til barnehage/SFO).

Begrepet livsopphold: Beløpet som er satt av til livsopphold skal dekke alle andre utgifter enn det som er nevnt ovenfor (mat, husholdningsartikler, klær, strøm, mobil, fritid m.m.)

Det du har igjen etter at overnevnte utgifter er trukket fra vil dine kreditorer eller namsmann forvente at du bruker på tilbakebetaling av gjeld.

4. Ta kontakt med dine kreditorer

Det lønner seg å komme snarest mulig i dialog med de du er skyldig penger, ofte er de behjelpelig med å komme med forslag til tilbakebetaling. Men om du ikke har tatt kontakt på et tidlig tidspunkt så fortvil ikke - det er bedre sent enn aldri!

Når du har satt opp budsjettet ditt ser du om du har midler til å betjene gjeld. Et eventuelt overskudd kan du fordele til dine kreditorer. Det er smart å betale unna de minste kravene først.

Dersom din manglende evne til å betale er kortvarig kan du ringe kreditoren(e) det gjelder og be om utsettelse. Du bør avtale en betalingsfrist du er sikker på at du kan overholde, noter ned hva dere har avtalt og følg planen!

Dersom din evne til å betjene gjeld er mer langvarig (f.eks. arbeidsledighet, langvarig sykdom m.m.) kan du benytte denne brevmalen - se vedlegg 5 (DOC) (PDF). Det er viktig at du får med alle opplysninger om familiesituasjon, sivilstatus, antall familiemedlemmer og alder på barna. Videre er det viktig at du beskriver årsaken til din økonomiske situasjon og legger ved dokumentasjon på dine inntekter og utgifter (se punkt 3.) Kreditor vil muligens kreve at du skriver under et gjeldsbrev på det skyldige beløpet. Dette gjøres for å sikre at gjelden ikke skal bli foreldet.

Det er ikke alle kreditorer som gir rentefritak i den perioden du har fått betalingsutsettelse. Det kan imidlertid forhandles om renten når det foreligger en løsning.

Dersom du er varig ute av stand til å betjene gjeld kan det være aktuelt å søke om gjeldsordning. Informasjon om dette kan du finne hos politiet: Gjeldsordning. Du kan også ta kontakt med NAV for videre hjelp.

5. Stopp/reduksjon av påleggs-/utleggstrekk i inntekt

Dersom kreditor ikke aksepterer/går med på å stille saken din i bero eller aksepterer ditt forslag til løsning, kan det hende at de vil be Namsmannen om å tvinge deg til å betale på gjeld. Påleggs- eller utleggstrekk kan ilegges din inntekt dersom du har overskudd i din økonomi, jf. dekningsloven § 2-7. De instansene som kan legge inn trekk er:

NAV Innkreving (bidragsgjeld, feilutbetalte trygdeytelser etc.) (særnamsmann)
Statens Innkrevingssentral (bøter, erstatningskrav, årsavgift på bil, NRK – lisens, studielån etc.)(særnamsmann)
Kemner (ubetalt skatt, moms, parkeringsbøter etc.) (særnamsmann)
Namsmann/Namsfogd (alle andre krav f.eks fakturagjeld, bank- og kredittkortgjeld m.m).

Kravene har forskjellig prioritet (hvem som kan trekke deg først), det kan du lese mer om i Dekningsloven § 2-8. Studielån og NRK lisens har samme prioritet som f.eks strøm- og telefongjeld.

Dersom du får varsel om utleggsbegjæring eller allerede har fått ilagt trekk i din inntekt er det viktig at du setter opp et budsjett over dine inntekter og boutgifter (se punkt 3 og benytt budsjettskjema vedlegg 1.

Hvis det du får utbetalt er lavere enn de godkjente utgiftene kan du søke om å få redusert/stoppet trekket. Du kan benytte brevmal i vedlegg 6. (DOC) (PDF) Det er viktig at du legger ved dokumentasjon på alle inntekter og utgifter som du har satt opp i budsjettet ditt. Brevet sendes til den namsmann/særnamsmann som har varslet/igangsatt trekket.

Hvis det søkes om stopp/reduksjon av bidragstrekk ilagt av NAV Innkreving er det viktig at det også søkes om endring av fastsettelse av bidrag. Dette gjøres ved at søknadsskjema NAV 54-00.08 (velg skjema for bidragsplikt) fylles ut. Har du flere barnekull, må det fylles ut et skjema for hvert kull. Skjema for tilleggsopplysninger NAV 54-00.15 må også fylles ut. Du finner skjemaene og mer informasjon på www.nav.no.

Nedenfor finner du navn og adresser til steder som kan ha bestemt at det skal være trekk i inntekten din:

• NAV Innkreving, 9917 Kirkenes
• Statens innkrevingssentral, Postboks 455, 8601 Mo i Rana
• Kemneren i Harstad, Postmottak, 9479 Harstad (vær obs på at det kan være et annet kemnerkontor i landet som har lagt inn trekk i lønn/inntekt).
• Namsfogden i Harstad (Namsmannen), Harstad politistasjon, 9480 Harstad (vær obs på at det kan være Namsmann i annen kommune som har lagt inn trekk i lønn/inntekt).

6. Opphør av trekk fra bankkonto

Dersom banken har foretatt et trekk fra kontoen din som følge av overtrekk eller mislighold, og gjenstående beløp på konto ikke er nok til å dekke dine godkjente utgifter, så kan du med medhold i dekningsloven § 2 – 5, søke om å få tilbakeført beløpet på konto. Se vedlegg 7. (Word-dokument) (PDF-dokument)

7. Nyttige nettsider

• nav.no (økonomisk råd og veiledning)
• ipluss.org (Gjeldsrådgivning på nett)
• sifo.no (standardbudsjett)
• sismo.no (statens innkrevingssentral)
• fylkesmannen.no (fri rettshjelp)
• inkasso.no (saksgang og salæroversikt)
• gjeld.org (Gjeldsoffer-Alliansen, en brukerorganisasjon)
• lanekassen.no (lånekassen)
• norge.no (veiviser i offentlige tjenester)
• forbrukerportalen.no (forbrukerrådet)
• finansportalen.no (forbrukerrådets oversikt over bank og forsikring)
• strompris.no (kraftpriser)
• telepriser.no (priser på telefon og bredbånd)

8. Skjema som er vedlagt selvhjelpspakken (Eget dokument)

• Vedlegg 1: Budsjettskjema (Exel-format)
• Vedlegg 2: Oversiktsskjema gjeld. (PDF)
• Vedlegg 3: Mal, brev til kreditor for opplysning om gjeld. (PDF)
• Vedlegg 4: Livsoppholdssatser (PDF)
• Vedlegg 5: Mal, brev søknad om betalingsutsettelse (PDF)
• Vedlegg 6: Mal, klage på tvangstrekk i lønn eller NAV-ytelse (PDF)
• Vedlegg 7: Mal, brev urettmessig banktrekk (PDF)
• Vedlegg 8: Søknad om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning (PDF)

Postet av Nina Johansen

Ref: KVÆFJORD KOMMUNE