 |
| Håkon Bøe i Kreditorforeningen Vest er ikke overbevist om at de nye endringene vil føre til mindre mislighold. Foto: Privat |
Av GUNNAR RASI LARSEN
Fra 1. oktober må du ut med halvparten så mye i purregebyr og inkassovarsler. Inkasso-leder frykter konsekvensen blir økt mislighold.
Etter å ha ringt til flere kortselskaper fikk han tilslag på totalt 580.000 kroner.
Det er den som skylder penger som skal betale nødvendige kostnader for inndriving. Ny teknologi og automatisering har redusert disse kostnadene betraktelig. I juni i år vedtok derfor regjeringen å reduseres satsene.
De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er redusert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.
Håkon Bøe, partner i Kreditorforeningen Vest, tror endringene vil virke mot sin hensikt. Han frykter at misligholdet kommer til å bli vel så stort, og kanskje også større enn det er i dag.
– Det er ikke alltid evnen til å betale det står på, det er som regel viljen. Blir det for billig å være for sent ute med å betale regningene, mister du incentivene til å gjøre opp i tide, sier han.
Håkon Bøe, partner i Kreditorforeningen Vest, tror endringene vil virke mot sin hensikt. Han frykter at misligholdet kommer til å bli vel så stort, og kanskje også større enn det er i dag.
– Hjelper ikke dem med høy gjeld
Leder i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA), Bengt Scheldt, er skuffet over at det kun er salærene for de laveste gjeldspostene som halveres. Han ønsker seg tilsvarende ordning som i Sverige, med en fast sats på 180 kroner uavhengig av størrelsen på beløpet.
– Hensikten med inkasso er jo at skyldneren skal klare å betale ned beløpet. For dem med høy gjeld vil ikke de nye endringene hjelpe, så lenge rentene og salærene for høye summer ikke reduseres tilsvarende, sier han.– Hensikten med inkasso er jo at skyldneren skal klare å betale ned beløpet. For dem med høy gjeld vil ikke de nye endringene hjelpe, så lenge rentene og salærene for høye summer ikke reduseres tilsvarende, sier han.
 |
| Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-alliansen er ikke fornøyd med at det kun er de laveste salærene som reduseres. Foto: Jacob Kirkevaag |
Den samlede inkassogjelden i Norge er nå vel 50 prosent høyere enn den var for fem år siden, viser tall Dagens Næringsliv har hentet fra Finanstilsynet.
Ifølge DN utgjør rundt 72 milliarder av gjelden på 114,5 milliarder det som kalles hovedstolen, altså den opprinnelige gjelden, mens resten er gebyrer og omkostninger.
Bøe mener det er for enkel tilgang til kreditt, og at mange derfor lever over evne. Hans erfaring er at den misligholdte gjelden i all hovedsak knyttes til overforbruk mer enn til «fattigdom». En ny trend er dessuten at det er personer i aldersgruppen 50–54 som har mest misligholdt gjeld, forteller han.
– For andre år på rad vil vi ha mer enn ti millioner inkassosaker i Norge. Du kan gå på Plantasjen og kjøpe hagemøbler på kreditt. Det er hull i hodet.
Rekordhøy gjeld
- Ved inngangen til september har 25 316 personer i Vestland en eller flere betalingsanmerkninger.
- Den misligholdte snittgjelden er på 2,3 millioner kroner.
- Gjeldsregisteret har vært et effektivt verktøy for å hindre tilgangen til forbrukslån og kreditter.
- Den misligholdte gjelden er rekordhøye 5,8 milliarder kroner i fylket, en økning på 290 millioner kroner fra i fjor.
- I tillegg har 1040 nye personer blitt loggført med en eller flere betalingsanmerkninger.
Kilde: Gjeldsregisteret, Bisnode.
Gjeldsregisteret setter stopper
Med innføringen av gjeldsregisteret i fjor sommer kan banker og andre kredittforetak sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en låntaker har, før søknad om kreditt og lån innvilges.
Ifølge Bøe er det nettopp derfor gjelden har økt så voldsomt. For det er ikke lenger mulig å finansiere «gammel» forbruksgjeld ved å ta opp «ny». Den reelle gjeldssituasjonen har ikke vært fremme i lyset før nå, mener han.
– De som har levd på forskudd, har ikke lenger mulighet til det. Prøver de å ta opp kreditt for å betale regningene sine, vil de bli stoppet av gjeldsregisteret, som har oversikt over hva de skylder.
Ref: Bergensavisen
