KOMMENTAR: Da 2021-tallene for Trøndelag fylkeskommune ble offentliggjort nylig, var det med kun en bisetning om gjelda. Kanskje ikke så rart, for de siste årenes investeringsfest kan bli en real bakrus for både politikere og innbyggere.
 |
|
Trøndelag fylkeskommune er gjeldstynget. FOTO: TEA ELINE SKARPJORDET, STEINKJER24 |
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Det foreløpige regnskapet for Trøndelag fylkeskommune viser et netto driftsresultat på 450 millioner kroner, kunne MN24 fortelle denne uka.
 |
|
Atle Bersvendsen er ansvarlig redaktør i MN24.no. |
Men:
- Gjeldsnivået er imidlertid stigende og fylkeskommunen har nå 11,2 milliarder i gjeld. På sikt må gjeldsnivået reduseres, uttalte fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun, da regnskapet ble kjent.
Noe mer om gjelda var det ikke i kommunikasjonen fra Trøndelag fylkeskommune denne dagen.
Det burde det vært.
For gjelda vokser.
Mye.
Dystert bilde
Ser man i fylkeskommunens økonomiplan for 2022–2025, så er det et ganske dystert økonomisk fremtidsbilde som tegnes opp. Her heter det blant annet at Trøndelag fylkeskommune med låneopptakene som planlegges, vil ha en lånegjeld mot slutten av økonomiplanperioden i 2025 på 14,1 milliarder kroner. Det tilsvarer ca 32 000 kroner per innbygger i Trøndelag. Utregnet per skattebetaler er det 40 000 kroner. Legger man gjelda i mange kommuner oppå, så har alle trøndere i realiteten en stor slump fellesgjeld.
Nå er det jo slik at oljerike Norge ikke vil la offentlig gjeld bli noe problem for skattebetalerne, men det sier likevel noe om lånevilligheten blant politikerne i Trøndelag. Og den er ikke holdbar over tid, selv for investeringssugne Trøndelag fylkeskommune.
«Vi er dessverre langt over måltallet på 113 prosent (gjeld, red.anm.) av brutto driftsinntekt. Det vil ta meget lang tid før vi er noe i nærheten av å nå måltallet. Blant annet på grunn av juridiske bindinger, og for å opprettholde kostnadseffektiv drift, er investeringsnivået høyere enn hva som er bærekraftig på sikt», heter det i økonomiplanen.
Klar beskjed, altså.
Dette kan ikke fortsette, slik også Adresseavisen har skrevet på lederplass.
Etter kommuneloven skal fylkestinget ivareta økonomisk handleevne over tid, og utarbeide realistiske planer for virksomhet og økonomi. Men i 2021 lå lånegjelda omtrent to milliarder kroner over nivået for det som heter handlingsregelen. Ut over økonomiplanen øker denne differansen, og ender på 3,5 milliarder i 2025. Investeringene fremover skal i vesentlig grad bli finansiert med låneopptak, og gjeldsgraden øker derfor fra 113 prosent tilbake i i 2018, til 149 prosent ved utgangen av 2025.
Befolkningen vil rammes
Nå i 2022 går 8,8 prosent av de generelle inntektene i fylkeskommunen til å finansiere kapitalutgifter. Dette øker trolig til 10,4 prosent i 2025. I kroner og øre så øker kapitalkostnadene alene med 220 millioner kroner fra 2021 til 2025. Igjen i følge økonomiplanen.
«Dette innebærer at vi må redusere tjenestetilbudet i driften tilsvarende for å balansere budsjettet», heter det videre.
Det blir mange tall og prosenter. Så litt mer folkelig sagt: Gjelda i fylket kommer til å gå utover befolkningen.
Investeringslyst
Trøndelag fylkeskommune mener riktignok at den har kontroll på økonomien - litt sånn som gjeldsslaver gjerne sier. Og de siste årene har jo regjeringen og Stortinget kompensert fylkeskommunene for tapte inntekter og merutgifter, knyttet til koronapandemien. Særlig har staten kompensert fylkeskommunene for lavere inntekter i kollektivtrafikken. Nå kan man saktens spørre seg hva det hjelper vanlige folk i Norges tredje største by, da MN24 nylig kunne fortelle at bussprisene i Trondheim ligger skyhøyt over de andre norske storbyene.
Eneste trøst er vel at det tydeligvis kunne ha vært langt verre, men det er åpenbart at de siste årenes enorme investeringer i fylkessammenslåing, veier, skole og kollektivtilbudet i Trøndelag har kostet. I fylkesdirektørens forslag til økonomiplan 2022-2025 med budsjett 2022 foreslås det likevel flere investeringer - for til sammen 5,6 milliarder kroner. Av dette utgjør investeringer i skoler om lag 2,6 milliarder kroner, mens det foreslås investeringer til fylkesveiene på til sammen 2,8 milliarder kroner.
Fylkesdirektøren legger i økonomiplanen ikke skjul på at han er «meget bekymret for den underliggende økonomiske situasjonen». Ikke minst kan en renteøkning treffe den gjeldstyngede fylkeskommunen med voldsom kraft:
«Vi har etablert et gjeldsnivå som utløser rente- og avdragsutgifter som beslaglegger en større og større andel av driftsinntektene våre. Denne problematiske utviklingen forsterkes av at rentenivået forventes å stige fremover. En bærekraftig økonomi betyr at vi har styring, kontroll, en sunn balanse mellom drift og investering og en viss stabilitet i utviklingen. Derfor har også fylkestinget vedtatt en rekke handlingsregler og finansielle måltall i tråd med kommunelovens bestemmelser. Slik bildet er nå klarer vi ikke å innfri måltall for gjeldsgrad og netto driftsutgifter, og handlingsregel for finansutgifter», heter det i økonomiplanen.
Vil trenge hver ei krone
Fylkesdirektøren foreslår derfor å skyve enkelte investeringer ut i tid, deriblant videregående skoler. Det vil selvsagt kunne opprøre både foreldre, elever og politikere, med de politiske konsekvensene det får. Men virkeligheten kan altså være i ferd med å innhente de trønderske politikerne.
Gjeldsoffer-Alliansen i Norge definerer et gjeldsoffer slik: «Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.»
Det høres faretruende ut som Trøndelag fylkeskommune.
Det er derfor kanskje ikke så rart at fylkesordfører Tore Sandvik prisverdig nok har tatt til orde for at reverseringsbølgen i andre fylkeskommuner ikke skal gå utover midlene til andre fylkeskommuner.
For med denne gjelda trenger han hver ei krone fremover.
Ref: Innherred.no
